Ti eksamensoppgaver
Øvingsoppgaver i samme form som skoleeksamen, med forfatterens egne sensorveiledninger. Hver oppgave har en variant for REL-125 og en for REL-129, med samme faglige krav.
Skoleeksamen prøver om du behersker det didaktiske begrepsapparatet, og om du kan bruke det på en ny situasjon. Du sitter uten kilder, så oppgavene krever ikke referanser med sidetall. De krever at du kan tenke med begrepene.
Mappen prøver noe annet, nemlig om du kan bruke det samme i ditt eget klasserom, og reflektere over det etterpå. Der er ditt eget materiale fra praksisperioden grunnlaget.
Legg særlig merke til trappen fra B til A. En B-besvarelse behersker stoffet fullt ut, sikkert og reflektert. En A-besvarelse tilfører noe. Den ser en spenning ingen har pekt på, problematiserer selve begrepet, eller trekker en linje ut over pensum og gjør det med belegg. Kriteriene kaller det brilliant, poengtert og originalt, og krever at besvarelsen klart utmerker seg.
Det betyr også at A ikke kan planlegges fram ved å få med alt. Du kan ha svart på alle punktene og likevel få B. Det som løfter, er den selvstendige tanken.
Det eksemplariske innholdet
En kollega sier at hun har funnet «et morsomt opplegg» om pilegrimsvandring, og vil bruke det fordi elevene liker å gå tur. Du er skeptisk, ikke til turen, men til begrunnelsen.
Gjør rede for kategorial danning som en dobbeltsidig åpning. Identifiser det elementære og det fundamentale laget i ditt valgte innhold. Forklar hva pregnans betyr, og hvorfor et innhold uten det fundamentale laget kan bli det Klafki kaller encyklopedisk danning.
Sensorveiledning
Gjengir Klafkis to lag og navngir de i innholdet, men mest som definisjoner.
Bruker de to lagene på innholdet, men bruken blir påstått framfor vist. Pregnans nevnes uten å bli forklart, og skillet mellom aktivitet og danning glipper.
Anvender de to lagene korrekt på innholdet, og forklarer pregnans. Dels resonnerende, dels oppramsende.
Viser sikkert at lagene må smelte sammen, ikke krysses av hver for seg. Begrunner valget av innhold framfor å beskrive det, og skiller aktivitet fra danning.
Problematiserer selve begrepet pregnans: Hvem avgjør hva som er fundamentalt for denne eleven? Kandidaten ser at det fundamentale laget ikke kan planlegges fram, bare gjøres mulig, og drøfter hva det gjør med lærerens kontroll. Kan trekke inn at Klafkis danningsteori selv hviler på et bestemt menneskesyn.
Bønneteppet på pulten
En lærer legger et lånt bønneteppe på en pult og lar elevene undersøke det før læreren forklarer noe som helst.
Plasser undervisningen i Eidhamars firefeltsmodell. Gjør rede for hvorfor det personlige innenfraperspektivet holdes utenfor yrkesrollen. Vis så hvordan teppet kan leses på Jacksons tre nivåer, og forklar hva som går galt om læreren blander nivåene.
Sensorveiledning
Plasserer undervisningen i firefeltsmodellen og gjengir Jacksons tre nivåer.
Plasserer undervisningen i firefeltsmodellen og bruker Jacksons nivåer på bønneteppet, men nivåene glir over i hverandre. Skillet mellom det faglige og det personlige blir bare berørt.
Bruker begge modellene korrekt på bønneteppet, og forklarer hvorfor det personlige holdes utenfor.
Ser sikkert at modellene svarer på ulike spørsmål, det ene om lærerens ståsted, det andre om religionens sammensatthet. Viser hvorfor en elev aldri kan være talsperson.
Ser en spenning modellene ikke løser: Det faglige innenfrablikket forutsetter at læreren kan gjengi en tro innenfra uten å dele den. Kandidaten drøfter om det er mulig, og hva som skjer når eleven i klassen selv står innenfor tradisjonen. Kan problematisere at «faglig» ikke er et nøytralt ståsted.
Guder og hellige skrifter
En elev spør om buddhistene har en gud «sånn som oss», og en annen sier at Koranen «er som Bibelen deres».
Gjør rede for skillet mellom homologi og analogi. Analyser begge elevutsagnene med dette skillet. Forklar hvilken feilslutning hvert utsagn hviler på, og hvordan du kan svare uten å gjøre religionene verken like eller uforståelige.
Sensorveiledning
Definerer homologi og analogi, og knytter de løst til utsagnene.
Bruker skillet på det ene utsagnet, men ikke på begge. Feilslutningen påpekes uten å bli forklart.
Analyserer begge utsagnene med skillet, og forklarer feilslutningen i hvert.
Ser sikkert at det første utsagnet er homologi lest som analogi, og det andre motsatt. Begrunner hvorfor Koranens motstykke er personen Jesus.
Ser at selve skillet forutsetter at vi kan avgjøre hva som er «samme funksjon», og at det er en tolkning, ikke et faktum. Kandidaten drøfter hvem som har definisjonsmakt i sammenligningen, og at kategoriene våre er formet av kristendommen. Kan vise at analogien Koran/Jesus er muslimenes egen, ikke en nøytral observasjon.
Når sjelen flytter
I en time om buddhismen sier du at gjenfødelse betyr at «sjelen går videre til en ny kropp». Etterpå kjenner du deg urolig.
Gjør rede for forskjellen mellom substansontologi og prosessontologi. Forklar begrepet ontologisk substitusjon, og vis nøyaktig hvor i setningen din substitusjonen skjer. Foreslå en formulering som ikke smugler inn en fast bærer.
Sensorveiledning
Forklarer forskjellen mellom substans og prosess, og peker på at «sjelen» er problematisk.
Skiller substans fra prosess og ser at «sjelen» skurrer, men begrepet ontologisk substitusjon brukes upresist. En bedre formulering mangler, eller den treffer ikke.
Bruker begrepet ontologisk substitusjon korrekt, og foreslår en bedre formulering.
Peker presist på at «sjelen» er den faste bæreren buddhismen avviser, og viser at feilen er en annen virkelighetsforståelse, ikke upresis ordbruk.
Drøfter om det i det hele tatt er mulig å undervise om prosessontologi i et språk som er bygd på substans. Kandidaten ser at også uttrykket «kjede av årsak og virkning» kan smugle inn noe fast. Problemet lar seg ikke løse ved bedre ordvalg alene. Kan knytte det til at elevens eget språk former hva som er tenkbart.
Tror du på Gud, lærer?
En elev stiller deg spørsmålet i døra etter en time om skapelsesberetninger. Klassen hører etter.
Gjør rede for de tre sidene ved lærerrollen. Drøft argumentene både for å svare og for å la være. Forklar hva tykk upartiskhet krever av deg her, og hvorfor spørsmålet til sist hviler på yrkesetisk skjønn framfor på en regel.
Sensorveiledning
Nevner de tre sidene ved lærerrollen og gjengir argumenter for og mot å svare.
Nevner de tre sidene og velger et alternativ, men begrunnelsen hviler på hva som føles bekvemt framfor på hva tykk upartiskhet krever.
Drøfter begge alternativene, og forklarer hva tykk upartiskhet krever.
Holder de tre sidene fra hverandre uten å lande for raskt, og viser at både åpenhet og tilbakeholdenhet har en kostnad.
Ser at spørsmålet ikke handler om hva læreren tror, men om hva klassen leser ut av svaret. Kandidaten drøfter at taushet også er et svar, at klassens sammensetning endrer hva som er klokt, og at yrkesetisk skjønn nettopp betyr at samme lærer kan svare ulikt i to klasser uten å være inkonsekvent.
Rettferdig, ikke likt
På et lærermøte sier en kollega at hun behandler alle religioner helt likt: like mange timer, samme metode, samme lærebok.
Gjør rede for Skeies skille mellom tynn og tykk upartiskhet. Forklar hvorfor kollegaens framgangsmåte kan være tynn. Redegjør for de tre forholdene læreren må se på, og drøft hva maktforhold i klassen har å si for om undervisningen oppleves som upartisk.
Sensorveiledning
Gjengir skillet mellom tynn og tykk upartiskhet, og kritiserer kollegaens framgangsmåte.
Skiller tynn fra tykk upartiskhet og kritiserer kollegaen, men bare noen av forholdene læreren må se på, blir dekket. Makt nevnes uten å bli anvendt.
Forklarer de tre forholdene læreren må se på, og hva maktforhold har å si.
Bruker sikkert setningen om at rettferdig ikke er det samme som likt, og trekker inn ressurshensynet som motvekt.
Ser at tykk upartiskhet skaper et nytt problem. Når læreren aktivt kompenserer for maktforhold, gjøres en vurdering av hvem som er svak. Den vurderingen er ikke nøytral. Kandidaten drøfter faren for at vernet blir en ny umyndiggjøring, og at eleven kan oppleve seg utpekt som sårbar.
Hvem eier barnets tro?
En far ber om at datteren hans fritas fra et besøk i en moské, fordi han mener det er å utøve en annen religion.
Gjør rede for spenningen mellom foreldrerett og barnets autonomi. Forklar hva fritaksretten faktisk gir rett til, og hva den ikke gir rett til. Bruk så Benners danningsparadoks til å vise hvorfor skolen både må påvirke eleven og sette eleven fri.
Sensorveiledning
Gjengir spenningen mellom foreldrerett og barnets autonomi, og hva fritaksretten gir rett til.
Beskriver spenningen og fritaksretten korrekt, men Benners danningsparadoks brukes som en etikett framfor et argument.
Bruker Benners danningsparadoks til å vise at skolen både må påvirke og sette fri.
Ser sikkert at fritaksretten gjelder deltakelse, ikke kunnskap, og at paradokset bare kan håndteres, ikke løses.
Drøfter hvem som avgjør når barnet er modent nok. Kandidaten ser at avgjørelsen tas av den samme voksne som paradokset gjelder. Problematiserer at «barnets eget beste» alltid tolkes av en annen. Kan vise at også autonomiidealet hviler på et bestemt menneskesyn.
Fra kompetansemål til time
Kompetansemålet sier at eleven skal «utforske og presentere» sentrale trekk ved en religion. Du har tre timer.
Gjør rede for baklengs planlegging, og forklar de to verbene i målet. Vis hvordan du bruker Blooms taksonomi til å heve den kognitive dybden. Beskriv hvordan du vil vurdere, og begrunn hvorfor vurderingen må velges før aktiviteten.
Sensorveiledning
Gjengir baklengs planlegging og de to verbene, og nevner Bloom.
Planlegger bakfra og nevner Bloom, men det aktiverte læringsmålet blir stående på de nederste trinnene. Vurderingen henger løst på målet.
Viser hvordan Bloom hever den kognitive dybden, og beskriver en vurdering som passer målet.
Viser sikkert at aktiviteten nesten planlegger seg selv når mål og vurdering er valgt, og bruker aktivert læringsmål presist.
Ser at baklengs planlegging har en pris: Når vurderingen velges først, styrer det målbare hva som blir undervist. Kandidaten drøfter at det som er lettest å vurdere ikke nødvendigvis er det viktigste, og at et aktivert læringsmål strengt tatt ikke lar seg måle i en enkelt time. Kan vise hvordan dette rammer nettopp danningssidene.
Men det er jo bare din mening
Klassen diskuterer et etisk dilemma, og en elev avviser innvendingen din med denne setningen.
Gjør rede for de to feilsporene i etikkundervisningen. Vis hvordan pliktetikk, konsekvensetikk og nærhetsetikk kaster ulikt lys over dilemmaet. Drøft hva du kan og ikke kan vurdere elevene i, og hvor grensen går mellom fagets grunnverdier og elevens egne standpunkter.
Sensorveiledning
Nevner de to feilsporene, og gjengir de etiske modellene.
Nevner de to feilsporene og bruker én av de etiske modellene på dilemmaet. Skillet mellom å vurdere refleksjonen og å vurdere standpunktet er uklart.
Bruker modellene på dilemmaet, og forklarer hva som kan og ikke kan vurderes.
Svarer eleven verken med preken eller skuldertrekk, og viser hvordan spørsmålet kan undersøkes faglig.
Ser at læreren ikke er nøytral, siden fagets grunnverdier allerede er valgt. Drøfter hvor grensen går mellom menneskeverd som forutsetning og som standpunkt. Kandidaten bruker Løgstrup til å vise at etikk møter oss før vi rekker å resonnere. Problematiserer at karakteren gis for tenkningens kvalitet i et fag som samtidig vil danne.
Timen som ikke virket
Du har gjennomført et opplegg du trodde på. Halve klassen var engasjert. Den andre halvparten falt av, og noen elever ba om «vanlige timer».
Gjør rede for idealet om den forskende læreren. Bruk aksjonsforskningens sirkel til å analysere hva som kan ha sviktet. Forklar hvordan den formative vurderingen blir dine data, og hva du vil endre til neste gang. Begrunn endringene faglig.
Sensorveiledning
Gjengir idealet om den forskende læreren og nevner aksjonsforskningens sirkel.
Bruker aksjonsforskningens sirkel som ramme, men analysen stopper ved metoden. Forslagene til endring blir generelle, og elevforutsetningene trekkes ikke inn.
Analyserer hva som kan ha sviktet, og foreslår begrunnede endringer.
Behandler planen som en didaktisk hypotese, og tar elevenes motstand på alvor som data.
Ser at motstanden kan være et gyldig faglig innspill, ikke bare noe som skal overvinnes. Kandidaten drøfter at et opplegg kan være godt begrunnet og likevel ikke passe alle. Aksjonsforskning har en innebygd fare for å bekrefte lærerens egne antakelser. Derfor trenger den forskende læreren noen som ser undervisningen utenfra.
Hva skiller nivåene
En forklaring av logikken bak karakterene, skrevet som hjelp til å øve. De offisielle beskrivelsene får du av emneansvarlig.
To skiller er verdt å kjenne
Studenter tenker ofte at karakteren følger hvor mye du får med. Det stemmer sjelden. To skiller betyr mer.
Det første går mellom å ramse opp og å drøfte. En besvarelse som lister opp riktige begreper, ett etter ett, viser at du har lest. En besvarelse som setter begrepene i arbeid på situasjonen, og som viser hvorfor det ene henger sammen med det andre, viser at du har forstått. Dette skillet ligger et sted mellom D og C.
Det andre går mellom å beherske og å tilføre. Du kan bruke begrepene sikkert, selvstendig og reflektert, og likevel bare bekrefte det heftet allerede sier. Det er en meget god besvarelse. Men det som virkelig utmerker seg, er når du ser noe som ikke står der. En spenning mellom to redskaper. En pris ved en metode. En blindsone i faget selv. Da tilfører du noe, og det er det som løfter til toppen.
Derfor kan ikke toppkarakteren planlegges fram
Dette er verdt å ta inn over seg. Du kan svare på hvert eneste punkt i oppgaven, korrekt og fullstendig, og likevel ikke nå helt opp. Ikke fordi noe mangler, men fordi ingenting er ditt eget.
Den selvstendige tanken lar seg ikke bestille. Men den lar seg forberede. Den kommer av å lese med et spørrende blikk, av å legge merke til når to teorier ikke helt passer sammen, og av å tørre å skrive ned det du ser, med begrunnelse.
Fire ting sensor ser etter
Uansett hvilken oppgave du får, er dette gjennomgående.
Bruker du begrepene presist? Et fagbegrep brukt omtrentlig er verre enn ikke brukt. Om du skriver ontologisk substitusjon, må du kunne vise nøyaktig hvor substitusjonen skjer.
Skiller du mellom hva som er teori og hva som er eksempel? Klafki er teori. Ramadan er eksempel. En besvarelse som glir mellom de to, blir uklar.
Holder du igjen der du mangler belegg? Å skrive at noe er «det mest effektive» uten grunnlag, trekker ned. Å skrive at noe «kan tenkes å virke, men vi vet lite», viser dømmekraft.
Er språket klart, og strukturen ryddig? Dette er ikke pynt. En uklar besvarelse skjuler ofte en uklar tanke, og sensor kan bare vurdere det som faktisk står på arket.
Skoleeksamen og mappe
De to delene prøver ulike sider ved kompetansen din.
På skoleeksamen sitter du uten kilder. Da kan ingen kreve presise referanser med sidetall. Til gjengjeld må begrepene sitte, og du må kunne bruke de på en situasjon du ikke har sett før. Det er anvendelsen som prøves, ikke hukommelsen alene.
I mappen leverer du arbeid fra din egen undervisning. Her gjelder kravene om redelig kildebruk fullt ut. Her viser du også det skoleeksamen ikke kan prøve, nemlig om du kan planlegge, gjennomføre, observere og justere. Det er den forskende læreren fra kapittel 8, satt i arbeid på ditt eget materiale.
Alle begrepene
Ett hundre og tjue begreper fra hele heftet, alfabetisk. Søk, eller bla nedover. Hvert oppslag har en faglig forklaring og en enklere.
Planleggingspartner
Samtalepartneren svarer via et lite serverledd, fagsamtale-proxy.php, som holder API-nøkkelen skjult på webserveren. Den fungerer når nettsida og proxy-fila ligger i samme mappe på webhotellet og nøkkelen er satt. Se oppsettsguiden (oppsett-fagsamtale.md). Inne i denne forhåndsvisningen svarer den ikke, fordi proxy-en ikke finnes her.